2 Teori – mer enn relevant og presis gjengivelse
I 99% av tilfellene er teoridelen den kjedeligste delen av masteroppgaven å lese, og alle kjedelige teorideler lider av samme sykdom: de er ikke koblet til resten av oppgaven. Problemet er ikke at teoridelene er upresise eller irrelevante; tvert imot, de kan være svært presise gjengivelser av teori som er høyst relevant for masteroppgaven din. Problemet er at teoridelen kunne vært klippet ut og limt inn i en hvilken som helst annen masteroppgave som dreier seg om de samme temaene. Dette holder ikke. Du må skrive teoridelen slik at leseren skjønner hvordan den hjelper deg med å besvare dine forskningsspørsmål, hvordan den påvirker dine metodiske valg, og hvordan den påvirker dine resultater.
Vanlig og middelmådig teoridel
La oss ta et eksempel. Vi tenker oss en masterstudent i matematikkdidaktikk som skal prøve å skape indre motivasjon for måling og måleenheter ved å ha uteskole i skogen med tredje trinn. Studenten har planlagt en haug med aktiviteter som skal suge elevene inn i måleenhetenes spennende verden.
Utvalgte elever skal ha på seg kamera mens de gjør aktivitetene slik at studenten kan observere elevene og avgjøre om de er motiverte. I teoridelen har studenten planlagt å skrive om motivasjon, uteskole og didaktikk om måling og måleenheter. Teoridelen ser slik ut:
Teori
I denne teoridelen skal jeg først presentere teori om motivasjon. Deretter skriver jeg om uteskole og hvordan man kan drive matematikkundervisning ute. Til slutt presenterer jeg teori om hvordan barn lærer måling og måleenheter og hvordan det kan undervises.
Motivasjon
[Presis oppsummering av relevant teori om motivasjon.]
Uteskole
[Presis oppsummering av relevant teori om uteskole.]
Måling og måleenheter
[Presis oppsummering av relevant teori om måling og måleenheter.]
Denne teoridelen oppfyller flere av funksjonene til en teoridel — for eksempel vil en slik teoridel definere begreper presist og gi leseren nok bakgrunnsinformasjon til å skjønne resten av oppgaven. Men denne teoridelen har én klar mangel; den er ikke koblet til forskningsspørsmålet og metoden. Den samme teoridelen kunne stått i masteroppgaven til en masterstudent som undersøker motivasjon, uteskole og måleenheter med helt andre forskningsspørsmål og metoder. Den kunne stått i oppgaven til en student som
- spør elever om hvordan det var å gjøre måleaktiviteter på leirskole
- gjør en litteraturstudie om motivasjon for måling på uteskole
- intervjuer lærere som underviser måling på uteskole om elevenes motivasjon
Disse masteroppgavene bør ikke ha samme teoridel. De blir bedre hvis du skreddersyr teoridelen til dem. Da må teoridelen knyttes til forskningsspørsmålene og til metoden.
Fordi
- det gir leseren presis innsikt i hvordan du forstår begrepene. Det er nyttigere å lese om hva indre motivasjon er for barn på uteskole enn hva indre motivasjon er generelt.
- det gir deg presis innsikt i hvordan du forstår begrepene. Å skrive en generell teoridel krever kun å parafrasere det forskere har skrevet før deg. Hvis du må knytte motivasjon til å observere barn på uteskole mens de gjør målingsaktiviteter må du tenke selv. Å knytte teorien til ditt forskningsspørsmål og din metode er derfor et redskap for å tenke klart.
- masteren blir lettlest. I en vanlig teoridel må leseren lese mellom tre og fem tusen ord – det tar mellom 15 og 25 minutter – om generelle begreper. Dette er kjedelig! I tillegg må leseren hele tiden huske hva masteren din dreier seg om for å gi mening til det du skriver. Dette er krevende!
- metoden og forskningsspørsmålet er påvirket av teorisynet ditt. Tenker du at elever er indre motivert for det de sier er gøy eller det de velger å leke med mens de skal gjøre måleaktiviteter på uteskole. I det første tilfellet bør du intervjue elever og i det andre bør du observere dem. Derfor velger man metode ut fra teorien.
Hvordan knytte teoridelen til forskningsspørsmålet og metoden?
Innled med hvilke funksjoner teoridelen har i oppgaven din
For å knytte teoridelen din til resten av oppgaven må du finne ut hvilke funksjoner teorien har i resten av oppgaven. Dette er dessverre vanskelig og krever hardt, kreativt tankearbeid. Fordelen er at når du vet hvilke funksjoner teorien har i oppgaven din, er teoridelen lettere å skrive. (Og teoridelen er for de fleste den vanskeligste delen å skrive.)
En god øvelse er å skrive et avsnitt som ikke gjør annet enn å beskrive teoriens funksjoner i oppgaven din. Dette erstatter det vanlige avsnittet som innleder teorideler, “Først beskriver jeg teori om ditt. Deretter presenterer jeg to teorier om datt, før jeg avslutter med å beskrive dutt.”
Det hadde vært fint om masterstudenten hadde klare nok tanker om teoridelen til at den kunne innledes med dette avsnittet:
Teori
Siden jeg skal måle elevenes motivasjon under en uteskole-intervensjon som krever samarbeid, baserer jeg meg på et sosiokulturelt perspektiv på motivasjon utviklet av Walker (2010). Hans definisjon av indre- og ytre motivasjon lar mer analysere motivasjon ved å se etter trekk i elevenes samtaler mens de arbeider. Deretter presenterer jeg to motstridende syn i litteraturen om uteskole: uteskole som en arena for målrettet læring eller en arena for fri utforsking. Min intervensjon benytter uteskole som en arena for målrettet læring, men jeg presenterer også uteskole som arena for fri utforsking fordi så små barn endrer alle arenaer til arenaer for fri utforsking uansett. Til slutt presenterer jeg prinsipper for hvordan elever kan oppnå dyp forståelse av måling. Jeg utformet intervensjonen basert på disse prinsippene og benytter dem for å analysere om forskjeller i indre motivasjon mellom gruppene kan skyldes at de i forskjellig grad tok del i aktiviter som bygger forståelse.
[Deretter følger underkapitlene …]
Dette avsnittet presenterer ikke bare teorien som står i teorikapittelet, det presenterer også funksjonen teorien har i oppgaven. Du kan også se på det som begrunnelser for hvorfor du har tatt med teorien. Jeg ser på avsnittet som en programerklæring: “Dette er det jeg skal oppnå i teorikapittelet.”
Legg merke til at noen av funksjonene gjelder metodedelen, for eksempel de to siste setningene. Andre funksjoner gjelder forskningsspørsmålene, for eksempel første setning.
Et slikt innledningsavsnitt er en glimrende start, men du bør også skrive frem disse funksjonene i resten av teorikapittelet.
Benytt eksempler som er tett knyttet til masteren din for å forklare teorien
Underveis i teorikapittelet benytter man ofte eksempler for å forklare begrepene man bruker. Knytt disse eksemplene til oppgaven din.
Når du skriver om indre motivasjon bør du ikke bruke forslitte eksempler om å føle glede og spenning ved arbeidet; du bør eksemplifisere indre motivasjon for måling i uteskole. Du må skrive om iveren etter å finne ut hvor mange pinner høyt treet var og hvor mange blader man trenger for å dekke søledammen.
For å eksemplifisere ytre motivasjon må du for alt i verden ikke skrive om presset for å få gode karakterer. Elevene du undersøker går jo i tredjeklasse! Du må skrive om at elevene kanskje blir ytre motivert av å ville være første gruppe som er ferdig og springe først tilbake til læreren, at de har lyst til å få bedre målinger enn de andre gruppene, eller at de vil dekke søledammen med blader fordi det var gøy å få bladene til å flyte.
Skriv mer informative overskrifter
Overskriftene i den middelmådige teoridelen var “Motivasjon”, “Uteskole” og “Måling og måleenheter”. Disse overskriftene inviterer til å skrive for generelt og å ikke knytte teorien til din oppgave.
Hvis du har identifisert teorikapittelets funksjoner (Seksjon 2.2.1) bør det være mulig for deg å skrive mer informative overskrifter. Det er bare å bruke denne funksjonen som overskrift.
Du kunne byttet ut
- “Motivasjon” med “En sosiokulturell forståelse av motivasjon”
- “Uteskole” med “Uteskole som arena for målrettet læring eller fri utforsking”
- “Måling og måleenheter” med “Prinsipper for læring av måling og måleenheter anvendt i en uteskole-setting”
Leseren skjønner da hva delkapittelet forsøker å oppnå.
Ikke (bare) gjem deg bak andres ord – ta ordet selv
Hvis du følger rådene over mister du muligheten til å gjemme deg bak andres ord. I mange teorideler er avsnittene skrevet slik som dette:
Ryan & Deci (1989) sin motivasjonsteori sier at (…)
I tillegg til dette skriver Wæge (2016) at motivasjon er (…)
Til slutt viser forskning at motivasjon (…)
Her gjemmer masterstudenten seg bak forfatterne. Det er som om masterstudenten ikke har noen egne tanker om temaet. Jeg mistenker masterstudenter gjør dette fordi de tenker funksjonen til teorikapittelet er å lære bort teorien til leseren. Du vet nå at teorikapittelet også må knytte masteroppgaven sammen, spesielt forskningsspørsmål og metode.
Hvis du leser avsnittet i Seksjon 2.2.1 ser du en tydelig “jeg-stemme”. Denne må få skinne i teorikapittelet. Teorikapittelet er ikke kun et sted hvor nedstøvede forfattere blir gjengitt (selv om det unektelig vil være hoveddelen av kapittelet). Teorikapittelet er også et sted hvor du forteller hvordan du forstår begrepene annerledes enn forfatterne, hvordon teorien påvirker metoden din, hvordan du synes de hjelper å besvare forskningsspørsmålet ditt.
Du finner ingen artikler med ferdig teori for motivasjon om måling på uteskole. Du må skape den teoretiske syntesen selv. Andre kan ikke snakke for deg – du må ta ordet.
Videre lesning
Thomas Basbøll på youtube om hvordan man skriver teorikapittelet.